tinnitus i hjertet…

Så da var det på tide med en aldri så liten endring av layout og litt diverse. Forandring er bra. Det ser ut til at jeg får dratt på Øyafestivalen om jeg bare får en liten porsjon flaks til; nå står det på pengene.

Så kanskje jeg får det som jeg vil allikevel? Vi må nesten bare se. Men jeg har så lyst, så lyst til å se Sigur Rós og Lukestar en gang til.

Ok, med jevne mellomrom dukker det opp nye og rett og slett bare herlige elektroniske dupeditter som jeg sikler på. Den siste saken er den nye Samsung P2 mp3-spilleren. Jeg fikk aller først øye på den da jeg var på festival og den ble reklamert for som “Samsung P2 - den ofisielle Hove-spilleren”. Og helt seriøst; den er den mest sexy mp3-spilleren jeg har sett. i-Pod har ingen ting i forhold til denne lille lekre saken, og jeg har allerede gjort plass til den i neste måneds budsjett.

Det er deiligpusen sin, det!

I motsetning til å være gjennomsyret med mugg, som jeg var for et par dager siden, har nå allting snudd og jeg er blitt den rake motsetningen.

Jeg startet dagen med å sette meg ned , klokke meg inn og sjekke e-post. I grunn rutine. Men i og med at jeg måtte vente på at posten skulle komme tenkte jeg at jeg skulle sjekke boligannonsene, for kanskje, mot alle odds, fantes der en hybel eller leilighet i min prisklasse og på ønskelig sted. Og mot alle odds stemte dette. Jeg kom over en annonse på en riktig så grei hybel på Lund; 25 kvadratmeter, noe som er hakket mindre enn det rommet jeg har i dag, men det gjør meg ingen ting. Helt greit. Dette er for godt til å være sant, tenkte jeg, men bestemte meg for å ringe på og høre. Fyren i andre enden av telefonen virket hyggelig nok; vi snakket litt og han sa jeg faktisk kunne stikke innom på visning senere i kveld om jeg skulle ønske det. Og det ønsket jeg.

Forøvrig var det en kjøkkenkrog og bad med hvitevarer, men ikke vaskemaskin. Så det er mulig jeg må gå til anskaffelse av en. Ellers var den umøblert, noe som ikke gjør noe siden min gode veninne Elise har sagt seg villig til å låne meg sitt møblement. Ellers har jeg jo egen seng og masse stæsj, så det å få dekorert en leilighet er ikke noe problem. Det eneste hinderet er jo da, selvsagt, om jeg får leiligheten eller ikke… Men heldigvis er jeg en veldig grei og snill pike som ikke gjør så mye av seg og som ikke bråker eller teiter seg. Og husverten sa han på en måte kom til å “bedømme” eventuell leietaker ut ifra møte på visning. Det blir som et jobbintervju, merker jeg. Men jeg klarte jo å sjarmere til meg jobben jeg har i dag, og det med null erfaring i baklomma, bare et ønske om å jobbe. Og det gikk jo bra. Så jeg har forventinger om å få leilighet også. Jeg er jo en veldig ordentlig og utadvendt person som kan tenke lenger enn det nesa rekker, og jeg er ikke født i går og tørka på ovnen… Så om husverten leter etter en person som er en sikker betaler, som ikke bråker og griser, og som er et ordensmenneske, så har han funnet vedkommende.

Åhr! Det er så gøy å skryte av seg selv! Men jeg tror det kommer til å gå bra. Jeg skal ta med meg Elise siden jeg har litt angst for å gjøre slike ting helt alene. Så jeg må jo bare finne ut av hvor på Lund det er denne hybelen ligger. Jeg fikk ca. beskrivelser, og jeg vet sånn tålig hvor jeg skal, men jeg tenker jeg tar med meg noen som er litt mer kjent på Lund enn meg, som i grunn ikke har fartet rundt der mest i min ungdom. Men vi får se hvordan ting går. Forhåpentligvis bra.

Ikke mer mugg.

Ok, så etter å ha lest igjennom en del tidligere poster, fant jeg ut at denne bloggen har tatt en litt lei vending, og jeg er for melankolsk; og forøvrig opphengt i livet mitt. Jeg har innsett det. Greit.

Oldermoren min går det forøvrig bra med; hun klarte seg gjennom natten på sykehuset og bestemte helt på egenhånd at hun ville på en sånn der, hva heter det, klinikk? Ja, klinikk var det, for å komme seg, som det heter.
I skrivende stund sitter jeg og flesker meg foran dataskjermen på jobb. Enda en dag jeg tilbringer på Tangen som sekretær, og jeg har en vag anelse om at den kommer til å bli slitsom, men hva skulle jeg gjort om jeg ikke jobbet? Jeg har tenkt litt på det, nemlig, og dette er alternativene jeg kom opp med;
-studere
-være blakk
-sitte hjemme og se på såpeoperaer på TV2
-loffe rundt i Kristiansand by og gjøre ingen ting
-være alkoholiker
-starte en teatergruppe for eksentriske mennesker og drive med performance hele dagen, hvorpå jeg kaller det kunst
Dette var de mest sannsynlige. Du synes kanskje ikke det? Ok, jeg kan kanskje stryke alkoholiker av listen, og siste punkt er kanskje et så stort tiltak at jeg ville gitt opp, men allikevel…

Så det er vel godt jeg jobber. Da er jeg i hvert fall ikke blakk HELE tiden, selv om jeg skal innrømme at jeg er grønnjævlig flink til å ødsle bort penger på stæsj, og øl. Men ikke så mye øl i og med at jeg er ganske Viggo Venneløs når “bransjevennene” mine jobber. Og det er som regel i helgene. Og i helgene har jeg fri, ikke i uken.

Nå er det på tide å gjøre noe produktivt. Jeg har ca. 1000 ting jeg skal gjøre i dag, og jeg er rimelig sikker på at jeg kommer til å bli muggen. Men til en forandring er været bra, så jeg tar meg nok en liten tur opp i byen. Tjohei!

I går kom jeg over et bilde av Tokio Hotel, til min store fascinasjon og gremmelse. To av guttene i bandet er tvillinger, men de har så feminine trekk at de begge ser litt ut som jenter, men vokalisten (en av tvillingene) tar derimot kaka. Når man er såpass androgyn, men allikevel en gutt, så bruker man ikke sminke, og man anlegger heller ikke langt hår om man vil unngå å se ut som det motsatte kjønn. Seriøst.
  Do you catch my drift?

Og om karen så ut som ei jente på dette bildet, toppes det uansett på dette bildet:

Ahmagad. Ikke ha hånda på hofta, kjære pære. Da blir det bare verre. Greit nok at en vil føre en noe “tight” klesstil, men det går fint an å fremdeles beholde sine maskuline trekk. Uheldigvis oser det ikke akkurat maskulinitet av denne fyren, så stilen hans ble i grunn bare et stort feilgrep av uante proporsjoner etter min mening, som resulterte i at han ser ut som ei jente. Good job.