tinnitus i hjertet…

Jeg må si jeg synes det er ganske så fint når jeg kan sitte på jobb og spise is, og få betalt for det. Det er nemlig slik i staten (i hvert fall her på min arbeidsplass) at enhver mulighet til en ekstra påskjønning gripes og utnyttes til de ytterste grader. Men det er litt fint, i grunn, å gi seg selv et ekstra klapp på ryggen i form av gastronomiske utskeielser og andre søtsaker. Jeg sier ikke at folk på min jobb spiser kake hver dag, men de vet å bruke grunner som bursdag, høytider eller rett og slett strålende vær som unnskyldninger til å ta en god pause i arbeidsdagen og nyte den kombinert med litt is, jordbær eller kake av ymse slag.

Det er jo et kjent fenomen at ting tar tid i møte med den norske stat; og i arbeid- og velferdsetaten er det ikke annerledes. Jeg skylder ikke på kaken, men jeg tror folk rett og slett har veldig god tid her. Og spesielt på Sørlandet; her finnes ikke annet enn tid omtrent, så kombinasjon stat, Sørland og kake er kanskje ikke den beste. Men det er jo forsåvidt et av frynsegodene ved å være ansatt her; jeg kan egentlig loffe litt rundt og ta det litt med ro en normal arbeidsdag. Kanskje er det noe mat til overs fra diverse møter så jeg kan forsyne meg til lunsj, og vips! Da var de pengene spart. Det kan også bli litt hektisk noen dager, slik som i det siste, hvor jeg har kommet hjem hver ettermiddag og vært ganske så utslitt etter konstant telefonmas og hodeverk: men da kommer man til dager som i dag, hvor omtenksomme medarbeidere i fylkesleddet synes det var en fin ting å gi sentralbordsdamene litt ros fordi vi har fått det til å gå rundt her under redusert bemanning (de fleste er i Skagen) også ble det bestemt at man kjører i gang med litt is. Og når det regner på presten så drypper det på klokkeren, og så blir alle glade når alle kan forsyne seg; også blir vi glade når vi får en ekstra klapp på skulderen i form av atter en aldri så liten utskeielse i vårsola med is og jordbær. Også tar alle seg en liten pause i arbeidsdagen som i bunn og grunn begynner å nærme seg slutten.

Arbeidsplassen min er noe for seg, og jeg liker det.

 Dette er altså den nye laptopen jeg faktisk bare MÅ gå til anskaffelse av. Det er kanskje det lekreste jeg har sett av laptop design på aldri den tid. Også har den touch-screen. Nom nom nom. Man kan, som vist, snu skjermen rundt, men også legge den nedoppa tastaturet. Også har den en sånn penn man kan skrive eller tegne med, og et fingeravtrykkprogram. Jeg vet ikke helt hva fingeravtrykkprogrammet gjør, men det virker fancy. Så jeg vil ha denne laptopen. Helst i går.  Jeg har kommet frem til at jeg kan spare litt penger og kjøpe den, men som sagt så vil jeg helst ha den i går. Også er jo greia det at jeg har jo en laptop fra før, men den er litt sleden for å si det slik. Jeg har seriøst lyst på. *sikle*

HP Pavilion tx2010eo. Give now pls kthxbye.

Denne dagen har vært lang; ikke for en spesiell grunn, men den har virket lengre enn andre dager. Da klokken nærmet seg 13.00 dro jeg inn til byen. Planen var å kjøpe Alice in Wonderland på DVD og se filmen hjemme, også skulle jeg ha en sånn hjemmekveld. Men jeg ble invitert med på fest hos noen venner. Det var ikke mye til fest, må vite, men det var hyggelig å se dem igjen. Til tross for dette og til tross for at jeg kjente alle der fra før bortsett fra en, så følte jeg meg merkelig ensom. Jeg hadde liksom ingen å snakke med, mens det virket som om alle andre holdt praten gående og ikke la særlig merke til at jeg var litt stusselig.

Jeg tok omsider en taxi hjem da det ble klart at ingen skulle inn til byen allikevel, og hadde jeg uansett tatt bussen måtte jeg ha ventet i over en time på buss hjem. Det hadde vært mer økonomisk, men jeg hadde verken lyst eller ork til å vente i byen alene på en lørdagskveld i over en time på nattbussen hjem. Quick fix ble taxi.. 360,- jeg antakeligvis kunne ha brukt på noe helt annet, men jeg synes det var en pris verdt å betale for å komme meg hjem. Dessuten var jeg veldig trøtt.

Jeg har i grunn ikke mye nytt å melde. Konserten på Kick var fin; Ingrid Olava har en nydelig stemme, veldig rolig og myk, men det kan bli litt mye om en er trøtt fra før av. Jeg ble litt salig. Neste konsert er Thom Hell. Jeg merker at det er stort potensiale for å bli like trøtt på den konserten om ikke trøttere.

Nå er det sengetid for denne piken. Hun er nokså trøtt og sliten uten god grunn så det gir ikke mye mening, men hun vil sove allikevel. Skjønnhetssøvn er viktig.