tinnitus i hjertet…

Så da var det på tide med en aldri så liten endring av layout og litt diverse. Forandring er bra. Det ser ut til at jeg får dratt på Øyafestivalen om jeg bare får en liten porsjon flaks til; nå står det på pengene.

Så kanskje jeg får det som jeg vil allikevel? Vi må nesten bare se. Men jeg har så lyst, så lyst til å se Sigur Rós og Lukestar en gang til.

Det er rart det; hvordan dagen din helt plutselig kan begynne å suge. Jeg hadde en riktig fin dag frem til jeg kom hjem. Planen var å gå på kjoleshopping på Sørlandssenteret med min mor, men hun fant da ut av at i dag passet ikke likevel, til tross for at hun hadde gitt uttrykk for det motsatte da jeg snakket med henne på telefon tidligere. Så da var det i grunn bare å stryke den aktiviteten av lista. Men det er fremdeles håp tenkte jeg og husket på at jeg skulle ringe min veninne og muligens møte henne i byen etter handleturen, men siden det ikke ble noen handletur, var det jo større mulighet for å være sosial. Den gang ei. Men det er jo i og for seg greit det; vi hadde i hvert fall ikke avtalt noe sikkert. Så etter å ha strykt enda en aktivitet av lista tenkte jeg at jeg kan jo lete etter leiligheter på nett. Mer feil kunne jeg ikke tatt. Det finnes ca. 50 leiligheter/hybler til leie på finn.no og færre på hybel.no, så det å finne en leilighet som A) er innenfor min prisklasse (jeg kan ikke betale 8500 kroner i måneden for å bo i en leilighet i sentrum, selv om det er meget fristende) og B) ikke et slitt rom i bofellesskap har odds lik null. Ergo; min boligjakt for i kveld var en irriterende kort affære, og som endte opp med å gjøre meg hakket mer muggen enn det jeg allerede var.

Så med null kjoleshopping, null venner og null leilighet føler jeg meg litt som en fiasko. Jeg kan vel alltids ringe ei veninne som for alt i verden aldri har tid til å treffes, men sjansene er at hun, ja, rett og slett ikke har tid til å treffes. Jeg trenger en god klem og en koselig aften over en kopp kaffe eller øl. Men vi vet jo alle at Siljes alias er Viggo Venneløs og av en eller annen merkelig grunn er jeg den negative motpol til gutter som ikke alle lider av akutt hjernemangel og epic-fail-syndrom. Hva er greia?

Så da får jeg vel bare tilbringe denne kvelden i senga, hvorpå jeg sjekker facebook hvert kvarter for å se om noen kanskje kan komme meg til unsetning i min leie tilstand, bare for å innse at det skjer bare ikke og at klokka ble 23.30. Og da går jeg heller bare og legger meg fordi jeg har nådd maks muggenhet og om jeg blir leiere så begynner jeg vel å grine. Hurra.

End.

Jobb er en fin plass å blogge fra, spesielt når man sitter stuck på sentralbord og ikke kan gjøre mye annet enn å surfe på internett og stirre i taket. Jeg foretrekker å blogge i så tilfelle.

I går spilte Motorpsycho på Kick; mitt aller første møte med Motorpsycho noensinne, faktisk, men et overraskende positivt møte. Helt kurant musikk. Kanskje ikke det jeg ville lagt inn på MP3-spilleren, men om det hadde stått på i bakgrunnen en eller annen plass hadde det ikke gjort meg noe, så alt i alt var det en fin konsertopplevelse. Også hadde de et ganske fett backdrop som ble brukt som filmlerret, og en masse halvpsykedeliske motiver og scener i ymse farger ble vist. Utrolig kult, egentlig.

Utover dette har det ikke skjedd så alt for mye nytt, det går i diverse musikkarrangement og det blir en del sen jobbing, men jeg liker det utrolig godt. I morgen er midlertid 1. mai; ny måned og fri, og det passer utmerket med tanke på at min gode veninne Hanne Sara fyller 21 år og dette skal feires til de grader. Det er litt rart å tenke på at en fyller enogtyve år i år; tiden går enormt fort. Bare det siste året har bortimot flydd forbi. Det er vel ikke lenge før jeg fyller 30 og sitter og lurer på hvor i helvete tiden gikk. Stusselig at når en var liten og gikk på skole så gikk tiden så sent, og man merket ingen forskjell, og en ønsket å bli voksen så fort, men nå, når en blir eldre så går tiden for fort og en merker ikke at tiden er gått før ett år senere når man sitter og spiser bursdagskaken. Men. Man er jo ikek gammel enda, og jeg har flerfoldige år på meg før jeg blir skrøpelig, så i grunn gleder jeg meg bare.

Ok, så etter å ha lest igjennom en del tidligere poster, fant jeg ut at denne bloggen har tatt en litt lei vending, og jeg er for melankolsk; og forøvrig opphengt i livet mitt. Jeg har innsett det. Greit.

Oldermoren min går det forøvrig bra med; hun klarte seg gjennom natten på sykehuset og bestemte helt på egenhånd at hun ville på en sånn der, hva heter det, klinikk? Ja, klinikk var det, for å komme seg, som det heter.
I skrivende stund sitter jeg og flesker meg foran dataskjermen på jobb. Enda en dag jeg tilbringer på Tangen som sekretær, og jeg har en vag anelse om at den kommer til å bli slitsom, men hva skulle jeg gjort om jeg ikke jobbet? Jeg har tenkt litt på det, nemlig, og dette er alternativene jeg kom opp med;
-studere
-være blakk
-sitte hjemme og se på såpeoperaer på TV2
-loffe rundt i Kristiansand by og gjøre ingen ting
-være alkoholiker
-starte en teatergruppe for eksentriske mennesker og drive med performance hele dagen, hvorpå jeg kaller det kunst
Dette var de mest sannsynlige. Du synes kanskje ikke det? Ok, jeg kan kanskje stryke alkoholiker av listen, og siste punkt er kanskje et så stort tiltak at jeg ville gitt opp, men allikevel…

Så det er vel godt jeg jobber. Da er jeg i hvert fall ikke blakk HELE tiden, selv om jeg skal innrømme at jeg er grønnjævlig flink til å ødsle bort penger på stæsj, og øl. Men ikke så mye øl i og med at jeg er ganske Viggo Venneløs når “bransjevennene” mine jobber. Og det er som regel i helgene. Og i helgene har jeg fri, ikke i uken.

Nå er det på tide å gjøre noe produktivt. Jeg har ca. 1000 ting jeg skal gjøre i dag, og jeg er rimelig sikker på at jeg kommer til å bli muggen. Men til en forandring er været bra, så jeg tar meg nok en liten tur opp i byen. Tjohei!