Av og til er det ikke mer en ny musikk som vitner om en lysere tid som skal til for å snu hele livet på hodet. Selv om det bare kanskje varer en dag. Jeg sitter her, uten noe særlig mål eller mening, og lever litt på måfå, men det spiller ingen rolle. I hvert fall ikke akkurat nå. Den nyeste skiva til Sigur Rós er på, og jeg kan ikke stoppe frysningene som oppstår på huden min. Så selv om det bare er for et lite øyeblikk er verden, i dag, helt perfekt, og bare vakker. En stille hvisking om lysere tider og varmere vær fyller meg med en optimisme og livsentusiasme jeg trodde hadde forsvunnet for lenge siden. Det skulle altså ikke mer til en håpefulle toner fra et band jeg elsker; og det er herlig å kjenne hvordan musikken beveger meg og jeg kjenner en altomfattende ro spre seg ut fra det innerste jeg er. Helt ut i fingertuppene, inn i sjelen, den danser over huden og igjennom skjelettet mitt – gir resonans i hjerterøttene og tinnitus hvert eneste fiber…. Og jeg innser at det er slik det skal være. Og at man bare lever en gang, så man må verdsette de små øyeblikkene hvor alt stemmer og alt føles rett… Et perfekt stemt piano er jeg, og det er ikke noen ting jeg skulle ha ønsket var annerledes akkurat i dette øyeblikket.
