I fare for å skyte meg selv i leggen og få mye hets fra Tokio Hotel-tilhengere her til lands, kan jeg dessverre ikke dy meg. Tokio Hotel. NOT teh shizz, bare så det er sagt.
Jeg var heldig nok å få en D.I.Y emo-kit i julepresang av noen venner som en gimmick, og i denne emo-pakken var bla. en Tokio Hotel-cd. “Zimmer 493″ eller noe sånt. Alle sangene er naturligvis på tysk, og Bill Kaulitz høres ut som ei litt maskulin, gnålende jente, til tross for at han ser ut som en veldig feminin gutt. Uansett. Hele konseptet Tokio Hotel synes jeg er litt latterlig, men jeg skjønner hvorfor fan-basen deres verden over elsker dem. Fengende er det. Jeg skjønner særdeles lite av hva som synges om da min ungdomsskoletysk ikke strekker til, men det går ned som bakgrunnsmusikk. Jeg skjemmes litt av å innrømme dette. Det er enkelt, det er sikkert kjempetrist, og det er catchy. Bra er det, derimot ikke. Det går i enkel, monoton, gnålende emo-pop/rock, som har en litt sinna edge noen steder, men som ikke helt får det til. Det blir jævlig mye syting. Emotional range of a teaspoon, you say? Dessuten er hårfrisyren til vokalist Bill Kaulitz helt ute å kjøre.
Jeg har jo en grotesk fascinasjon for dette bandet av en eller annen grunn. Jeg tror det er det faktum at de elskes av alle emoer verden over, og ser ut som en gjeng små jenter. Hvor gamle er de? 12? 14? Ikke mer enn 16 i hvert fall. Og de har gjort det så bra i så mange land, men allikevel høres musikken deres ut som litt bunnløs mase-pop hvor en hører samme refrenget i hver sang. Men det appellerer, og det er det jeg ikke helt får til å henge på greip. Dessuten er den der frisyren til Bill Kaulitz helt syk. På godt og vondt. Det funker kanskje, men du skulle nok tenkt litt mer på ozonlaget, Bill.
Nei, jeg kan ikke si jeg liker bandet, og det har sine mange grunner. Jeg får litt vondt i jesusen min av å høre gjennom skiva, men samtidig går hele repertoaret cd-en har å by på ned som grøt hos nissen. Det er rart, det der. Kanskje er det min indre emo som vekkes og i skrivende stund sitter og gnager litt på hovedpulsåren sin. Hvem vet? Jeg måtte bare uttrykke min fascinasjon og…avsky? atter en gang. Det blir nok ikke den siste.
