Ok, jeg vet jeg bruker ordet mye og i overdreven sammenheng, men; KRISE! Det er tydeligvis ikke en veldig god idé å ta turen innom mandagsjamen på Charlies. Ja, MANDAGSjam. Det var mandag i går og vi var ute. Eh… krise? Ja, fordi hos gode gamle onkel C har folk en tendens til å få litt for mye å drikke og når de gjør det blir de litt tullete og tenker at det å drikke mer er en fantastisk idé!. Jeg sikter ikke til noen eksakte mennesker her, men den generelle mengden i grunn. Nå sitter jeg ikke her og sier jeg ble pæredritings, men jeg merker i dag at jeg godt kunne vært foruten den siste øla… Spesielt når Eli og meg drar oss hjemover til Lund i 3-tiden og jeg vet så inderlig godt at jeg har jobb neste morgen og må fungere.
Men når dette er nevnt kan jeg ærlig si at så langt føler jeg meg ikke så sjaber at jeg må legge meg under en stein og dø, men det kunne ha vært godt med frokost og noe vann; jeg er redd jeg er en smule dehydrert. Og tyggis hadde nok vært min frelse hadde jeg hatt en. Jeg er derimot villig til å vedde månedslønna mi på at at når klokka har tikket seg mot midt på dagen skulle jeg ønske jeg var parkert godt under dyna på det kjølige rommet mitt hvor alt bare er stille. Og kjenner jeg meg selv så godt som jeg mener å gjøre kommer jeg til å sjangle, ikke fordi jeg er fyllesjuk, men av mild utmattelse, opp i byen etter jobb i dag og ønske at mandagsjam på Charlies ikke eksisterte og tenke at om det blir en neste gang, da skal det sannelig bare konsumeres maks to øl, også er man for guds skyld fornuftig nok til å ta bussen hele veien til Tveit kl. 00.20 og komme seg i seng til et halvveis fornuftig klokkeslett.
