Det er rart det; hvordan dagen din helt plutselig kan begynne å suge. Jeg hadde en riktig fin dag frem til jeg kom hjem. Planen var å gå på kjoleshopping på Sørlandssenteret med min mor, men hun fant da ut av at i dag passet ikke likevel, til tross for at hun hadde gitt uttrykk for det motsatte da jeg snakket med henne på telefon tidligere. Så da var det i grunn bare å stryke den aktiviteten av lista. Men det er fremdeles håp tenkte jeg og husket på at jeg skulle ringe min veninne og muligens møte henne i byen etter handleturen, men siden det ikke ble noen handletur, var det jo større mulighet for å være sosial. Den gang ei. Men det er jo i og for seg greit det; vi hadde i hvert fall ikke avtalt noe sikkert. Så etter å ha strykt enda en aktivitet av lista tenkte jeg at jeg kan jo lete etter leiligheter på nett. Mer feil kunne jeg ikke tatt. Det finnes ca. 50 leiligheter/hybler til leie på finn.no og færre på hybel.no, så det å finne en leilighet som A) er innenfor min prisklasse (jeg kan ikke betale 8500 kroner i måneden for å bo i en leilighet i sentrum, selv om det er meget fristende) og B) ikke et slitt rom i bofellesskap har odds lik null. Ergo; min boligjakt for i kveld var en irriterende kort affære, og som endte opp med å gjøre meg hakket mer muggen enn det jeg allerede var.
Så med null kjoleshopping, null venner og null leilighet føler jeg meg litt som en fiasko. Jeg kan vel alltids ringe ei veninne som for alt i verden aldri har tid til å treffes, men sjansene er at hun, ja, rett og slett ikke har tid til å treffes. Jeg trenger en god klem og en koselig aften over en kopp kaffe eller øl. Men vi vet jo alle at Siljes alias er Viggo Venneløs og av en eller annen merkelig grunn er jeg den negative motpol til gutter som ikke alle lider av akutt hjernemangel og epic-fail-syndrom. Hva er greia?
Så da får jeg vel bare tilbringe denne kvelden i senga, hvorpå jeg sjekker facebook hvert kvarter for å se om noen kanskje kan komme meg til unsetning i min leie tilstand, bare for å innse at det skjer bare ikke og at klokka ble 23.30. Og da går jeg heller bare og legger meg fordi jeg har nådd maks muggenhet og om jeg blir leiere så begynner jeg vel å grine. Hurra.
End.
