tinnitus i hjertet…

Jeg må si jeg synes det er ganske så fint når jeg kan sitte på jobb og spise is, og få betalt for det. Det er nemlig slik i staten (i hvert fall her på min arbeidsplass) at enhver mulighet til en ekstra påskjønning gripes og utnyttes til de ytterste grader. Men det er litt fint, i grunn, å gi seg selv et ekstra klapp på ryggen i form av gastronomiske utskeielser og andre søtsaker. Jeg sier ikke at folk på min jobb spiser kake hver dag, men de vet å bruke grunner som bursdag, høytider eller rett og slett strålende vær som unnskyldninger til å ta en god pause i arbeidsdagen og nyte den kombinert med litt is, jordbær eller kake av ymse slag.

Det er jo et kjent fenomen at ting tar tid i møte med den norske stat; og i arbeid- og velferdsetaten er det ikke annerledes. Jeg skylder ikke på kaken, men jeg tror folk rett og slett har veldig god tid her. Og spesielt på Sørlandet; her finnes ikke annet enn tid omtrent, så kombinasjon stat, Sørland og kake er kanskje ikke den beste. Men det er jo forsåvidt et av frynsegodene ved å være ansatt her; jeg kan egentlig loffe litt rundt og ta det litt med ro en normal arbeidsdag. Kanskje er det noe mat til overs fra diverse møter så jeg kan forsyne meg til lunsj, og vips! Da var de pengene spart. Det kan også bli litt hektisk noen dager, slik som i det siste, hvor jeg har kommet hjem hver ettermiddag og vært ganske så utslitt etter konstant telefonmas og hodeverk: men da kommer man til dager som i dag, hvor omtenksomme medarbeidere i fylkesleddet synes det var en fin ting å gi sentralbordsdamene litt ros fordi vi har fått det til å gå rundt her under redusert bemanning (de fleste er i Skagen) også ble det bestemt at man kjører i gang med litt is. Og når det regner på presten så drypper det på klokkeren, og så blir alle glade når alle kan forsyne seg; også blir vi glade når vi får en ekstra klapp på skulderen i form av atter en aldri så liten utskeielse i vårsola med is og jordbær. Også tar alle seg en liten pause i arbeidsdagen som i bunn og grunn begynner å nærme seg slutten.

Arbeidsplassen min er noe for seg, og jeg liker det.