Lørdags formiddag og jeg sitter ganske komfortabelt hjemme og funderer på hva jeg skal bruke dagen til mens deilig “ear-candy” spiller i bakgrunnen; Truls And The Trees’ sang “Longyear” er alt jeg ser for meg. Den representerer sommeren for meg, festivalen min, planene mine og optimismen jeg for tiden surfer på. Det er så mye bra som skal skje, og jeg går rundt med en konstant god følelse, og alt kan oppsummeres i en sang. Det er rett og slett bare herlig. Jeg våknet opp i dag av meg selv nokså tidlig etter å ha hatt en del sære drømmer; og noen mindre sære men litt bittersøte. Type “det kommer aldri til å bli, men jeg vil tydeligvis så mye at underbevisstheten lager gode scenarier om det i drømmene mine.” Jeg snakker ikke om eksen min, bare så det er sagt. En artig greie angående akkurat ham; forleden dag så jeg et bilde av ham og jeg tenkte faktisk “Jøss… Jeg var virkelig betatt av denne personen, men jeg kan ikke skjønne at jeg har vært det.” Med andre ord; han var helt grei, men ikke sånn kjempekjekk eller kjempesnill. Uansett. Jeg satt kanskje en drøy time og sjekket saker og ting; hovedsaklig ledigheten på billetter til Hove. Og jeg ble glad når jeg tenkte på at når jeg får neste lønning skal jeg kjøpe camp-pass til miljø-campen og den andre campen, også skal jeg få kjøpt en teltplass også. Det gjorde meg oppriktig glad. Jeg har investert så mye optimisme og håp i at denne sommeren kommer til å bli den beste jeg har hatt noen sinne, i alle fall i mit voksne liv så langt, og jeg baserer det på at jeg skal på festival med mennesker jeg bryr meg om for å høre på musikk jeg virkelig elsker, og kanskje, hvis jeg er heldig, kanskje spiller Truls And The Trees “Longyear” for meg litt utpå sommerkvelden når solen henger lavt på himmelen og verden er myk og stille og jeg er “in tune” med livet og alt rundt meg. Å si at jeg gleder meg er en underdrivelse. Dette blir vel min store opptur og livsredder i år, og… jeg klarer rett og slett ikke uttrykke i ord hvor bra det er. Derfor kommer jeg til å gi meg ende over til alt det gode om Truls And The Trees spiller “Longyear” på Hove, sånn litt utpå kvelden og solen henger lavt på himmelen. Rundt meg står folk jeg virkelig bryr meg om og temperaturen i luften er akkurat passe. Den er sånn deilig myk, varm. “Sail on out of here….” Og alle synger med, de som kan teksten, og ting kan virkelig ikke bli bedre. Og for alltid vil jeg huske det.
Jeg visualiserer det, og det er så ekte. Og jeg bare gleder meg til de tingene som skal skje; det finnes faktisk bare gode ting på tapeten min. Og kanskje for første gang på over to år har jeg det virkelig bra med meg selv. Det er rett og slett bare fantastisk. Å finne lykke i de tingene man gjør og de planene og ideene man har… Jeg trenger ikke mer akkurat nå. Dette er nok.
