tinnitus i hjertet…

Jobb er en fin plass å blogge fra, spesielt når man sitter stuck på sentralbord og ikke kan gjøre mye annet enn å surfe på internett og stirre i taket. Jeg foretrekker å blogge i så tilfelle.

I går spilte Motorpsycho på Kick; mitt aller første møte med Motorpsycho noensinne, faktisk, men et overraskende positivt møte. Helt kurant musikk. Kanskje ikke det jeg ville lagt inn på MP3-spilleren, men om det hadde stått på i bakgrunnen en eller annen plass hadde det ikke gjort meg noe, så alt i alt var det en fin konsertopplevelse. Også hadde de et ganske fett backdrop som ble brukt som filmlerret, og en masse halvpsykedeliske motiver og scener i ymse farger ble vist. Utrolig kult, egentlig.

Utover dette har det ikke skjedd så alt for mye nytt, det går i diverse musikkarrangement og det blir en del sen jobbing, men jeg liker det utrolig godt. I morgen er midlertid 1. mai; ny måned og fri, og det passer utmerket med tanke på at min gode veninne Hanne Sara fyller 21 år og dette skal feires til de grader. Det er litt rart å tenke på at en fyller enogtyve år i år; tiden går enormt fort. Bare det siste året har bortimot flydd forbi. Det er vel ikke lenge før jeg fyller 30 og sitter og lurer på hvor i helvete tiden gikk. Stusselig at når en var liten og gikk på skole så gikk tiden så sent, og man merket ingen forskjell, og en ønsket å bli voksen så fort, men nå, når en blir eldre så går tiden for fort og en merker ikke at tiden er gått før ett år senere når man sitter og spiser bursdagskaken. Men. Man er jo ikek gammel enda, og jeg har flerfoldige år på meg før jeg blir skrøpelig, så i grunn gleder jeg meg bare.

I dag har vært en ganske så fin dag. Torsdager pleier å være det. Kanskje det er følelsen av at fredag ikke er langt unna, og fredag betyr fri. Dessuten skal Heroes&Zeros spille på Charlies i morgen og jeg skal jobbe, så det blir veldig bra. Så i morgen kommer fredag, og så er det helg, og enda en uke er tilbakelagt, og jeg er enda litt nærmere festivalen min og sommeren.

Nå spiller The Kooks i bakgrunnen og jeg gleder meg i grunn til å se dem live. Det er så mye å se frem til, og det gjør meg glad. Og i morgen blir det mer live musikk, og antakelig en øl eller flere. Ting er bra nå, og lettere, og det gjør tilværelsen hakket bedre.

Og jeg lurer meg selv; lager scenarier som ikke stemmer. Jeg sier til meg selv at jeg er avbalansert, men av og til så lurer jeg. Eller er det ok å leke med tanker i hodet selv om det bare er på liksom? Jeg vet hva som er bra for meg og hva som ikke er bra for meg; jeg trener aldri, og spiser alt for lite sunn mat, jeg er passiv røyker og bruker for mye penger. Jeg burde endre på dette, men jeg kommer liksom aldri så langt. Betyr det da at jeg er lykkelig slik ting er eller er jeg bare for lat til å gjøre noe med det? Joda, jeg er ganske tiltaksløs, men jeg er stort sett fornøyd med hvordan ting er… Så jeg vet ikke. Jeg tror jeg egentlig bare vil ha mer av noe og mindre av noe annet; det er ikke godt å si egentlig. Mesteparten av tiden har jeg for mange tanker i hodet på en gang; tusen planer og en million ideer, for ikke å snakke om et ubegrenset antall forventinger om hvordan ting kan bli. Det er vel positivt, men ikke konstant, og veldig rotete. En venn sa en gang til meg at det er artig hvordan man kan putte folk i bås, men at det ikke gikk an å putte meg i en. jeg synes det var ganske fint. Jeg er udefinerbar. Og det gjør meg ingen ting.

Av og til tenker jeg at jeg er en del av alt, og alt er en del av meg. Jeg kan spasere inn til byen etter jobb med musikk på øret og være kjempelykkelig fordi solen skinner og jeg merker at alt rundt meg lever; og jeg er en del av det. “Den enkle gleden av å være levende…”

Så kanskje jeg bare er i et filosofisk hjørne akkurat nå, og bare litt trøtt; ting pleier å bli litt rotete da. Og melankolien slår inn; ikke det at det er noe galt i det. Å være melankolsk er ikke synonymt med å være deprimert. Melankoli henger i grunn sammen med ettertanke, og ettertanke er ikke så dumt. I morgen er det torsdag; en ny dag. og så følger fredagen, og fredagen gleder jeg meg til; da skal Heroes&Zeros spille på Charlies, og jeg får hørt bra live-musikk og kanskje snakket litt med bandet. Vi får se. Det er ikke så dumt å være meg når jeg tenker etter, for jeg har det jo i grunn veldig bra.

 Dette er altså den nye laptopen jeg faktisk bare MÅ gå til anskaffelse av. Det er kanskje det lekreste jeg har sett av laptop design på aldri den tid. Også har den touch-screen. Nom nom nom. Man kan, som vist, snu skjermen rundt, men også legge den nedoppa tastaturet. Også har den en sånn penn man kan skrive eller tegne med, og et fingeravtrykkprogram. Jeg vet ikke helt hva fingeravtrykkprogrammet gjør, men det virker fancy. Så jeg vil ha denne laptopen. Helst i går.  Jeg har kommet frem til at jeg kan spare litt penger og kjøpe den, men som sagt så vil jeg helst ha den i går. Også er jo greia det at jeg har jo en laptop fra før, men den er litt sleden for å si det slik. Jeg har seriøst lyst på. *sikle*

HP Pavilion tx2010eo. Give now pls kthxbye.

Denne dagen har vært lang; ikke for en spesiell grunn, men den har virket lengre enn andre dager. Da klokken nærmet seg 13.00 dro jeg inn til byen. Planen var å kjøpe Alice in Wonderland på DVD og se filmen hjemme, også skulle jeg ha en sånn hjemmekveld. Men jeg ble invitert med på fest hos noen venner. Det var ikke mye til fest, må vite, men det var hyggelig å se dem igjen. Til tross for dette og til tross for at jeg kjente alle der fra før bortsett fra en, så følte jeg meg merkelig ensom. Jeg hadde liksom ingen å snakke med, mens det virket som om alle andre holdt praten gående og ikke la særlig merke til at jeg var litt stusselig.

Jeg tok omsider en taxi hjem da det ble klart at ingen skulle inn til byen allikevel, og hadde jeg uansett tatt bussen måtte jeg ha ventet i over en time på buss hjem. Det hadde vært mer økonomisk, men jeg hadde verken lyst eller ork til å vente i byen alene på en lørdagskveld i over en time på nattbussen hjem. Quick fix ble taxi.. 360,- jeg antakeligvis kunne ha brukt på noe helt annet, men jeg synes det var en pris verdt å betale for å komme meg hjem. Dessuten var jeg veldig trøtt.

Jeg har i grunn ikke mye nytt å melde. Konserten på Kick var fin; Ingrid Olava har en nydelig stemme, veldig rolig og myk, men det kan bli litt mye om en er trøtt fra før av. Jeg ble litt salig. Neste konsert er Thom Hell. Jeg merker at det er stort potensiale for å bli like trøtt på den konserten om ikke trøttere.

Nå er det sengetid for denne piken. Hun er nokså trøtt og sliten uten god grunn så det gir ikke mye mening, men hun vil sove allikevel. Skjønnhetssøvn er viktig.