tinnitus i hjertet…

Hove er på hjernen min ganske hyppig i det siste, men det er jo fordi jeg gleder meg helt enormt til festivalen. For meg blir dette desidert høydepunktet denne sommeren og det skal fantastisk mye til for å toppe det. Og for noen timer siden slapp de foreløpig line-up av band, dag for dag, og jeg ble i strålende humør av å se mine favorittband “spredt vakkert utover dagene” for å sitere noens kommentar. Ingen av banda jeg drar dit for å se kræsjer med hverandre, og de er hovedsaklig spredt utover de tre siste dagene av festivalen, men det går greit. Jeg gleder meg mer og mer for hver gladnyhet som slippes, og fremdeles gjenstår flere bandslipp som vi ikke har hørt enda. Og allerede er tre av mine favorittband bekreftet og skal, som kjent, spille på tre forskjellige dager også. Fantastisk!

Mandagen 23. juni ser foreløpig slik ut; JAY-Z (US) / COOL KIDS (US) / SHAPE OF BROAD MINDS (US) / SANTOGOLD (US) / ANIMAL COLLECTIVE (US) / BLACK KIDS (US) / LES SAVY FAV (US) / THE BRIAN JONESTOWN MASSACRE (US) / HOWLIN RAIN (US) / TOMMY TOKYO (N) / CRYSTAL CASTLES (US) / THE TEENAGERS (UK) / BEHEMOTH (PL) / BARONESS (US) / TURDUS MUSICUS (N) / FLERE BAND KOMMER!

Etterfulgt av tirsdagen;
HEADLINER TBA / THE KOOKS (UK) / STARS (US) / (US) / AVENGED SEVENFOLD (US) / COHEED & CAMBRIA (US) / WE (N) / M.I.A. (UK) / THE WOMBATS (UK) / DEERHUNTER (US) / THE PIGEON DETECTIVES (UK) / TRULS & THE TREES (N) / AUDREY HORN (N) / FLERE BAND KOMMER!

Så følger onsdag; BECK (US) / BAND OF HORSES (US) / FOALS (UK) / BAD RELIGION (US) / FLOGGING MOLLY (US) / DIMMU BORGIR (N) / PRIMORDIAL (IR) / THE COUNT & SINDEN (UK) / MSTRKRFT (CAN) / JOE LEAN & THE JING JANG JONG (UK) / WILD BEASTS (UK) / FAMILJEN (SE) / MATHIAS TELLEZ (N) / ANIMAL ALPHA (N) / FLERE BAND KOMMER!

Torsdag, som antakeligvis blir høydepunket på festivalen med tanke på antallet band jeg vil prøve å få med meg; THE RACONTEURS (US) / HELLACOPTERS (SE) / YEASAYER (US) / BABYSHAMBLES (UK) / JAGUAR LOVE (US) / CAVALERA CONSPIRACY (BRA) / KILLSWITCH ENGAGE (US) / BULLET FOR MY VALENTINE (UK) / BOYS NOIZE (DE) / BLOODY BEETROOTS (IT) / DUFFY (UK) / ST. VINCENT (US) / INGRID OLAVIA (N) / SILJE NES (N) / LUKESTAR (N) / FLERE BAND KOMMER!

Og til slutt på fredag, med hovedgrunnen til at jeg går på Hove i år; The National Bank, men også disse banda; IN FLAMES (SE) / OPETH (SE) / CONVERGE (US) / BLACK MOUNTAIN (CAN) / BLACK LIPS (US) / CHROME HOOF (UK) / THE SCARAMANGA SIX (UK) / UNGDOMSKULEN (N) / SLAGSMÅLSKLUBBEN (SE) / PIRATE LOVE (N) / FLERE BAND KOMMER!

Så da skal jeg hovedsaklig få med meg The Kooks, Truls And The Trees, Beck, Band of Horses, Animal Alpha, muligens Mathias Tellez også, The Ranconteurs, Yeasayer, Babyshambles, Duffy, Lukestar og The National Bank. Da gjenstår bare klokkeslettene for hvert band, men det kommer etter hvert.

Også har jeg kommet til bunns i camp-problemet mitt. Jeg skal på Hove med Elise, men siden min søster skal, må jeg passe litt på henne, og hun skal i miljø-campen, hvor kjæresten og hans kamerater skal, i tillegg til flere av min søsters veninner. Men Elise vil i den “vanlige” campen, hvor hennes kjæreste og vennegjeng skal. Nå er det slik at jeg helst vil bo i miljø-campen siden den rett og slett er renere, og folk er mer miljøbevisste og ordentlige der. Dessuten skal denne campen dekoreres og gjøres penere, renere og rett og slett mer attraktiv enn den vanlige campen. Men jeg vil jo gjerne tilbringe tid med Elise og resten av folket, så da ble det til at, ja, jeg kjøper to camp-pass; et til miljø-campen hvor jeg kommer til å ha stæsjet mitt; og et pass til den andre campen slik at jeg kan henge med Elise og resten og eventuelt sove der også. Best of both worlds. Så med dette i boks gjenstår bare å kjøpe camp-pass, teltplass og et telt.

Jeg vet ikke hvorfor, men jeg savner noe. Jeg vet ikke en gang hva det er, men jeg kjenner et merkelig savn… Kanskje det bare ikke er den beste dagen, kanskje jeg bare skulle ønske jeg hadde noe mer å gjøre enn å sitte hjemme på en lørdags kveld. Kanskje jeg rett og slett bare er litt ensom. Det er ikke uutholdelig eller noe, men bare litt merkelig; jeg vet ikke helt hvor det kommer fra. Så da sitter jeg her, og prøver å finne ut av hva det er som skaper denne følelsen av at jeg savner noe eller noen. Det er nok bare en sinnsstemning, sier jeg til meg selv. Og jeg er rimelig sikker på at det er det eneste det er, men jeg vet ikke riktig.

Jaja, tenker jeg; det er jo uansett ikke noe jeg får gjort med dette når jeg ikke engang vet hva som gjør at jeg savner noe, eller noen. Ganske stusselig, i grunn. Men jeg prøver å se fremover, også gleder jeg meg til sommeren. Av en eller annen grunn har jeg bestemt meg for at denne sommeren skal bli den beste jeg har hatt på år. Og av en eller annen grunn føler jeg at jeg kommer til å få rett; og at det er en del overraskelser; positive, i forbindelse med sommeren og diverse events som følger med.

Jeg får se. Jeg er håpefull. Og nå er jeg trøtt også, i grunn. Kanskje jeg bare går og legger meg og tar søvnen som venn, også våkner jeg i morgen også føler jeg meg mindre ensom og så har savnet gått bort. Jeg tror egentlig bare jeg vil at noen skal se meg… Kanskje i morgen.

I går kom jeg over et bilde av Tokio Hotel, til min store fascinasjon og gremmelse. To av guttene i bandet er tvillinger, men de har så feminine trekk at de begge ser litt ut som jenter, men vokalisten (en av tvillingene) tar derimot kaka. Når man er såpass androgyn, men allikevel en gutt, så bruker man ikke sminke, og man anlegger heller ikke langt hår om man vil unngå å se ut som det motsatte kjønn. Seriøst.
  Do you catch my drift?

Og om karen så ut som ei jente på dette bildet, toppes det uansett på dette bildet:

Ahmagad. Ikke ha hånda på hofta, kjære pære. Da blir det bare verre. Greit nok at en vil føre en noe “tight” klesstil, men det går fint an å fremdeles beholde sine maskuline trekk. Uheldigvis oser det ikke akkurat maskulinitet av denne fyren, så stilen hans ble i grunn bare et stort feilgrep av uante proporsjoner etter min mening, som resulterte i at han ser ut som ei jente. Good job.

Og enda en suksessfull gig overstått; Truls And the Trees og Ergo dro vel rundt 75 personer, så lokalet var langt ifra folketomt. De var vel 10 personer som alle klarte å trøkke seg inn på den lille scenen på Charlies, med instrumenter og micer og kabler og annet stæsj; og det gikk overraskende greit faktisk. Utrolig koselig å se en gjeng glade folk spille musikken sin så det synger etter (bokstavelig talt). Jeg tror både band og publikum var fornøyde, og det var virkelig trivelig å høre dem spille. Da er neste gang jeg ser dem på Hovefestivalen, faktisk, som også i grunn er neste høydepunkt på kalenderen min. Nå er det riktig nok en del bookinger igjen vi har, men ingen av dem gleder jeg meg virkelig til å høre, så da er Hove neste store greia for meg.

Jeg tok en del bilder fra konserten som jeg kommer til å laste opp på fjesbok. De forblir uredigerte, da det ikke er virkelig krise om noen av bildene blir litt uklare.

 Ellers er jeg rimelig trøtt og redusert. Det ble lite søvn og masse rare drømmer. Dagen har mer eller mindre blitt brukt til feilnavigering og sen reaksjonsevne. Alt har gått ekstra tregt i dag, men heldigvis er klokken halv tre nå og jeg skal hjem om ikke så lenge. Nå er det eneste problemet mitt at jeg ikke har særlig lyst til å dra rett hjem….

Konklusjonen er som alltid; etter TrashPop med påfølgende øl, kombinert med særdeles lite søvn og jobb dagen derpå blir jeg i grunn litt som en amøbe og har mest lyst til å krype inn i meg selv. Heldigvis er fredagen i sikte og med fredag kommer helg. Fredags kveld blir forøvrig brukt til å stå i cover på Charlies (atter en gang) i regi av Fjellparkfestivalen og TrashPop denne gang; ROCK-SPEED-DATE-MAKE IT OR BREAK IT-EXTRAGAVANZA!
Mao. masse forskjellige band som får spille en låt hver, og beste låt, sound, fremføring, you name it; vinner. Så vi får se. Kan jo bli artig nok.

Da var man tilbake fra påskefjellet. Det var første gang på år, faktisk, at jeg ble med på påskeferie. I tro natur pakket vi bilen full av alskens stæsj; mat, bager, ski, skisko, alpintstøvler, mer mat og en dose ok humør. Destinasjonen i år som alle andre år; Gaustablikk. Og det var her jeg skulle lære meg å endelig stå på mine fantastiske nye snowblades.

Turen opp tok drøye 5 timer og ikke 7 som jeg hadde fryktet, men jeg var noe muggen med tanke på å tilbringe 10 dager med kun familie på en hytte i høyfjeller hvor aktiviteter snevres inn til: kvikklunsjspising, appelsinspising, konsumering av mat på et generelt plan, gå på bortoverski, gå på nedoverski, fryse, se på tv og sove. Det er ikke så mye mer en får gjort på påskefjellet.

Etter mitt første møte med en skibakke, barnebakken må nevnes, på mine splitter nye snowblades, hadde jeg vondt i føttene. Alpintstøvlene var så stramme at de kuttet blodtilførselen til føttene mine, og de ble numne. Kanskje ikke nedoverski er min greie, tenkte jeg da. Dagene gikk og ting gikk faktisk overraskende bra. Jeg ble ikke tvunget med på langrennsturer i løyper som har for mange oppoverbakker sammenliknet med nedoverbakker, og ville jeg sitte på hytta og ta det med ro fikk jeg lov til det uten at folk så stygt på meg. Det ble mye Animal Planet og Discovery Channel, men det er jo lærerikt. Gresshopper svermer ikke hver for seg, de gjør det kun i store grupper når det er liten plass. Når de kommer i kontakt med hverandres bakben, trigger dette en reaksjon i hjernen på gresshoppene som sier at “Nu är det dags at sverma! Et allt ni kommer over, pojkar!” Også gjør de det. Også skifter de farge. Når de er rosa er de farligst, for da kan de fly, men får man drept dem før de kommer til dette stadiet kan man redde tusentals av avlinger fra å bli spist opp. Jeg har litt angst for gresshopper.Jeg fikk med med en del unyttig fakta fra TV den perioden jeg satt på hytta alene. Men det var greit å ha litt ro, og bare være alene.

Men disse snowbladsene ble jeg litt redd for at jeg hadde kjøpt uten nytte. Jeg var redd jeg ikke kom til å klare å stå på dem siden jeg ikke fikk det til i barnebakken, og da hadde brukt masse penger på noe jeg aldri kom til å bruke. Men der tok jeg feil. Siste dagen i bakken fikk de andre lurt med opp i en relativt enkel bakke å stå i, og det viste seg at alt jeg trengte var litt tid og en lengre bakke å stå i. Jeg fikk teknikken inn sånn tålig, og etter å ha bearbeidet støvlene, var de faktisk utrolig behagelige å bruke. Jeg ble ikke nummen en eneste gang. Så da den lette bakken var stått i to ganger var det tid for en litt vanskeligere en; bakken som hadde vist seg å være min likemann første gang jeg prøvde; bakken som var litt for bratt så jeg måtte bare skli ned på buksa… Men det var ikke store problemet å komme seg ned etter teknikken var innøvd.

Alt i alt var turen en aldri så liten suksess, og jeg har begynt med nedoverski. Jeg hater egentlig all form for skisport, men det var ganske så artig når jeg mestret det. Så hurra for påskefjellet og nedoverski. Ellers ble det brukt ganske mye tid i utendørsboblebadet. Nice. Og det gikk ganske mye tid med til å spise godis av ymse slag. Dessverre ikke så mye tid i den beryktede “bakken”, men jeg får ta det igjen til neste år tenker jeg. Så da fikk jeg deltatt i den norske påskeferiekulturen, og selv om jeg ikke er storfan av den heller, så var det helt ok.

Nå er det tilbake til jobb igjen. Heldigvis er det ikke så lenge til jeg er ferdig og da står Hove for tur. Og før den tid skal jo Truls And The Trees og Ergo spille på Charlies; på onsdag faktisk. Ugh. Det blir nok sent om jeg kjenner meg selv rett, men morro blir det.